Alternative History

Jan Mayen Island[]

Jan Mayen Island is a 55 km (34 miles) long (southwest-northeast) and 373 sq km (144 sq mi) in area arctic volcanic island in the Arctic Ocean, partly covered by glaciers (an area of 114.2 sq km around the Beerenberg). It has two parts: larger northeast Nord-Jan and smaller Sør-Jan, linked by an isthmus 2.5 km (1.6 mi) wide. It lies 600 km (about 400 mi) north of Iceland, 500 km (about 300 mi) east of central Greenland and 1000 km (about 600 mi) west of the North Cape, Norway. The island is mountainous, the highest summit being the Beerenberg volcano in the north. The isthmus is the location of the two largest lakes of the island, Sørlaguna (South Lagoon), and Nordlaguna (North Lagoon). A third lake is called Ullerenglaguna (Ullereng Lagoon). Jan Mayen was formed by the Jan Mayen hotspot. It is part of the Kingdom of Norway.

Bouvet Island[]

Bouvet Island (Norwegian: Bouvetøya, also historically known as Liverpool Island or Lindsay Island) is an uninhabited sub-antarctic volcanic island in the South Atlantic Ocean, south-southwest of the Cape of Good Hope (South Africa). It is a dependent area of Norway and is not subject to the Antarctic Treaty.

Queen Maud Land[]

Queen Maud Land
Dronning Maud Land
1939 –

Flag of Norway

Geographical location:
Location of Norway Deutschland Siegt
Government: Parliamentary democracy under constitutional monarchy
Head of state:
- 1939 – 1957
- 1957 –
King
Haakon VII
Olav V
Head of government:
- 1939 – 1946
- 1940 – 1946
- 1946 –
Prime Minister
Johan Nygaardsvold (Ap)
Vidkun Quisling (NS)
Einar Gerhardsen (Ap)
External territory of Norway:
  - Established:

January 14, 1939
Area: 2,500,000 km²

Queen Maud Land is an English translation of Dronning Maud Land, the official name in use by Norwegian authorities and British Antarctic Survey on the part of Antarctica claimed by Norway as a dependent territory, on 14 January 1939. This claim, like all others in the Antarctic, is not universally recognized and is subject to the terms of the Antarctic Treaty System. It has a land area of approximately 2.5 million sq km (one million sq mi), mostly covered by the Antarctic ice sheet lying between the British claim, at 20°W and the Australian claim, at 44°38'E. Norway has not officially elaborated as to the northerly and southerly extent of their claim. This explains why the Norwegian claim is illustrated differently from other claims on some maps of Antarctica. It is however generally assumed that the Norwegian claim follows the norms of the other Antarctic claims. The Norwegian claim has been officially recognised by Australia, France, New Zealand and the United Kingdom. The territory is named for Princess Maud of Wales (1869–1938), Queen consort of King Haakon VII of Norway.

History[]

Queen Maud Land was among the first territories of Antarctica to be discovered in the Antarctic expeditions. Before the 19th Century only rumors existed of the frozen land of Terra Australis. James Cook was the first to give a closer description of the waters around Antarctica on his voyage there in 1772 and the following years with the ships Adventure and Resolution. However, Cook never landed on Antarctica, even though he sailed through ice floe and could see icebergs. Several people claimed to be the first to discover the continent, including the British captains William Smith and Edward Bransfield and he American seal hunter Nathaniel Brown Palmer, but it is unclear if they actually saw land. Between 1819-1820 the Russian czar Alexander I the Great initiated an expedition lead by Admiral Thaddeus von Bellingshausen. Bellinghausen sailed from Saint Petersburg in July 1819 with the two corvettes Vostok and Mirnyi, and sailed around the whole of Antarctica, reaching the coast of Queen Maud Land on January 26, 1820.

Senere kom det en rekke ekspedisjoner til Antarktis. Når det gjelder Dronning Maud Land ble det skotten William Spiers Bruce som først kom i land her. Men det skulle vise seg at det var nordmenn som ble de første til å drive med ekspedisjoner på Dronning Maud Land. Forretningsmannen Lars Christensen, som drev med utstrakt hvalfangst i havområdet utenfor, sponset en rekke ekspedisjoner. Den første kom i 1927.

Det ble til sammen ni ekspedisjoner med båtene «Odd», «Norvegia» og «Torshavn.» I årene 1929–1930 rekognoserte flyverne Hjalmar Riiser-Larsen og Finn Lützow-Holm områdene som ble kalt Kronprins Olav Kyst og Prinsesse Ragnhild Kyst. Hele området ble oppkalt etter Dronning Maud. Som et symbol på at dette skulle være norsk land ble et norsk flagg kastet ned på det vestligste vendepunktet. Noen år senere foretok piloten Viggo Widerøe og fotografen Nils Romnæs en flytur innover Antarktis-platået der de fotograferte fjellmassivene i området 20° Ø til 80° Ø. Også denne ekspedisjonen var sponset av Christensen. Vi kan i det hele takke Lars Christensen for at Dronning Maud Land fikk tilknytning til Norge, noe det har hatt til denne dag.

Men det var flere som var ute etter å ha dette området. Det skulle utspille seg et drama om rettighetene til Dronning Maud Land som få kunne forestille seg. I all hemmelighet prøvde Tyskland å annektere Dronning Maud Land. Det skjedde i 1938 da en ekspedisjon ble satt i scene av Hermann Göring. Båten «Schwabenland» ble sendt nedover. Ombord hadde den Dornier-flyene «Boreas» og «Passat.» Flyene var utstyrt med solide is-spett med Nazi-symbol, som ble sluppet ned ulike steder på Dronning Maud Land. Dette skulle være «bevis» på tysk tilstedeværelse i området, noe som tyskerne mente ga dem internasjonal anerkjennelse for tysk territorialt krav over Dronning Maud Land. På denne ekspedisjonen foretok Tyskland syv overflyvninger i løpet av 17 dager. De fotograferte bl.a. en del fjellmassiv, deriblant Wohltatmassivet og det spesielle fjellområdet Fenriskjeften. Fire måneder etter at ekspedisjonen kom tilbake 10. april 1939 utstedte Tyskland et dekret om opprettelsen av Tysk Antarktis Sektor mellom 4°59′ Ø og 16°30′ Ø. Dette kravet oppnådde aldri internasjonal godkjennelse.

Norge kom tyskerne i forkjøpet på en nokså underlig måte. Lederen for Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, Adolf Hoel, var, like før ekspedisjonen tok ut, på besøk i Berlin. Der forsøkte han å komme i kontakt med vennen Ernst Herrmann. Da han ikke lyktes med dette kontaktet han konen, som kunne fortelle at mannen var i Hamburg og gjorde seg klar til å delta på en ekspedisjon til Antarktis. Hoel ante hva dette innebar, og kontaktet norske myndigheter. Dette førte til at kong Håkon VII den 14. januar 1939 signerte denne kunngjøringen:

«Den parten av fastlandsstranda i Antarktis som tøyer seg ifrå grensa for Falkland Dependencies i vest (grensa for Coats Land) til grensa for Australian Antarctic Dependency i aust (45° austleg lengd) med det landet som ligg innafor denne stranda og det havet som ligg innåt, blir dregen inn under norsk statsvelde.»

Regions[]

Queen Maud Land is divided into five coastal regions which can be thought of extending as sectors to the South Pole, from west to east (clockwise):

No. Region Area Western Border Eastern Border
sq km sq mi
1 Kronprinsesse Märtha Kyst 970,000 370,000 020°00' W 005°00' E
2 Prinsesse Astrid Kyst 580,000 220,000 005°00' E 020°00' E
3 Prinsesse Ragnhild Kyst 540,000 210,000 020°00' E 034°00' E
4 Prins Harald Kyst 230,000 90,000 034°00' E 040°00' E
5 Prins Olav Kyst 180,000 70,000 040°00' E 044°38' E
6 Haakon VII's Vidde The Polar Plateau is considered a sixth region. With an undefined northern border (approx. 80°S) its area is contained in sectors 1 through 5
  Dronning Maud Land 2,500,000 970,000 020°00' W 044°38' E

The area was first visited in 1930 by Hjalmar Riiser-Larsen as part of efforts to map the Antarctic. Roald Amundsen had previously named it in honour of Queen Maud of Norway and the entire plateau surrounding the South Pole Haakon VII's Vidde in honour of King Haakon VII of Norway. The area originally identified by Amundsen as Queen Maud Land lay between 37° and 50° E.

Peter I Island[]

Peter I Island (Norwegian: Peter I Øy) is a volcanic island located near Antarctica. It was discovered by Fabian von Bellingshausen off West Antarctica on 21 January 1821. It takes its name after the Russian emperor Peter I (the Great). Ola Olstad made the first successful landing on 2 February 1929 and claimed the island for Norway. The other Antarctic territory claimed by Norway is Queen Maud Land. Peter I Island is the only Antarctic claim area under the Antarctic Treaty that is not a sector, and the only claim area in the otherwise unclaimed sector between 90°W and 150°W, just west of the Chilean Antarctic Claim.

See also[]


Flag of Norway Kingdom of Norway Flag of Norway

Flag of Norway Norway | File:Flag of the Kingdom of Iceland.svg Iceland | Flag of the Faroe Islands Faroe Islands | Flag of Greenland Greenland | Svalbard and Bear Island | Jan Mayen | Bouvet Island | Queen Maud Land | Peter I Island